Om biologisk mangfold på Husbergøya

Tre lokaliteter med verdien svært viktig ble klassifisert som ”andre viktige områder”, Ildjernet, Langøyene og Husbergøya. Naturverdiene på disse kalkøyene er godt kjent, og det har derfor vært naturlig å behandle dem som tre separate lokaliteter selv om flere naturtyper inngår. Både strandeng, kalkrike strandberg, kantkratt, sørvendte berg, kalkrike enger, edelløvskog og kalkfuruskog finnes. Alle øyene er påvirket av menneskelig aktivitet. På Ildjernet er det mye hyttebebyggelse og parklignende vegetasjon i forbindelse med dette. Langøyene er et meget populært friluftsområde med både bading og teltslaging. Dette har medført en del slitasje i den opprinnelige vegetasjonen. Et spesielt trekk ved Langøyene er at det tidligere er funnet en lang rekke ruderat-arter på fyllingen mellom øyene, hvor det nå er gressplen. På Husbergøya er det gamle fabrikkanlegg og det ligger tre hus på øya, som nå restaureres. Da det ikke er fergeforbindelse til øya er vegetasjonen mindre preget av slitasje enn Langøyene. På sørspissen av Husbergøya er det et rikt fugleliv. Her finnes en spesiell fuglegjødselbetinget flora hvor arter som grådodre – Allyssum alyssoides, vinterkarse – Barbarea vulgaris, berggull – Erysimum hieracifolium, småstorkenebb – Geranium pusillum, stankkarse – Lepidium ruderale og strisennep – Sisymbrium loeselii inngår sammen med spredte arter fra den opprinnelige kalkkrevende floraen på øyene.

Husbergøya tilhører de kalkrike bergartene fra kambrosilur i Oslofeltet. Kalkøyene i indre Oslofjord har en uvanlig rik flora og fauna med mange arter som har sine viktigste forekomster i landet her. Husbergøya er tradisjonelt dårligere undersøkt enn flere av de andre mer berømte øyene, fordi den ikke har båtforbindelse. Dette er imidlertid en fordel da slitasjen fra friluftslivet blir mindre. På store deler av øya er det derfor lite slitt, opprinnelig kalkflora. Husbergøya er relativt høy, med en marker brattskrent som stuper rett i fjorden på vestsida. Vegetasjonen preges av åpne typer; strandberg, tørrenger og tørrbakker og kantkratt. Særlig på øst, sør,- og vestsiden er det store områder med fine soneringer av kantkratt, tørreng- og tørrbergvegetasjon ut mot strandbergene helt nede ved fjorden. Fragmenter av strandeng-vegetasjon finnes også. På toppen, rundt husene og ned mot brygga finnes noe kalkfuruskog og edelløvskog. Ved brygga og rundt husene er vegetasjonen mer ruderatpreget.

Floraen på øya er undersøkt av Bjureke (2002). Hun fant til sammen 218 karplantearter på øya. En fullstendig artsliste gis ikke her, men viktige arter er blant annet aksveronika, knollmjødurt, hjorterot, blåfjær, maria nøkleblom, åkermåne, krattsoleie, dragehode, vårmarihand, osloløvetann, slåpetorn, blodstorkenebb, villeple, blåveis, bakketimian og markmalurt. Den rødlistede arten osloasal (R) vokser i den bratte vestskrenten. Også bråtestorkenebb (R) er tidligere funnet på Husbergøya. På den nordre delen og på Kalven finnes smånøkkel, dragehode, trefingersildre og oslosildre. Det er i de mest opprinnelige naturtypene de viktigste forekomstene ligger, men også ved brygga finnes rik flora på forstyrret mark.

På sørspissen er fuglelivet rikt. Både grågås, kanadagås og hvitkinngås bruker området. Nokså spesielt er forekomsten av noen fuglegjødslete, ruderatpregete «guanosamfunn» på sørspissen. Her finner vi mye strisennep, tevkarse, småstorkenebb og åkersvineblom sammen med den opprinnelige kalkfloraen med grådodre, nikkesmelle, markmalurt, hvit bergknapp, aksveronika m.m. Øya er vurdert samlet selv om de mer hagepregete områdene rundt husene og de forstyrrede habitatene ved brygga har minst interesse. Trolig er det mye mer å finne på øya av mindre godt undersøkte artsgrupper, som insekter, og «laverstående» planter og sopp. I lavsammenheng peker vestskrenten seg ut som potensielt interessant. Bjureke (2002) gir øya høy regional verdi. Hun peker på at den er lite berørt av hyttebygging og ferdsel, som gir en mer intakt flora og vegetasjon over store deler av øya. Mulige påvirkninger av økt ferdsel bør derfor vurderes nøye, og øya bør skjermes mot hyttebygging. Husbergøya er for øvrig nevnt i verneplan for våtmarker som «lite verneverdig» (Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1987).

Fra Biologisk mangfold i Nesodden kommune av Harald Bratli

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, Ås 2003 NIJOS rapport 03/2003
ISBN: 82-7464-306-2

Observatør: H. Bratli, O. Stabbetorp, K. Bjureke

Litteratur: Langdalen & Kilander (1976), Fylkesmannen i Oslo og Akershus (1987), Fylkesmannen i Oslo og Akershus (1990), Andersen & Bergan (1992), Bjureke (2002).

NIJOS rapport 03/2003

www.hudtwalcker.no 2015