Hvorfor heter det Husbergøya? (Del 1)
Vi skal til den nesoddenske nordkalotten, like sør for Langøyene.
Husbergøya hørte i sin tid til Berger gård, men i 1882 solgte Peter H. Røer på Berger gård øya til jurist Fredrik Jørgensen for 2.000 kroner. Denne hadde nok sommergjester i tankene med ervervelsen for det var begynt å komme ferierende til naboøya Nordre Langøy.
Jørgensen hadde den i hele 28 år frem til i januar 1910, da Oluf Danielsen kjøpte øya for 20.000 kroner. Han var en god forretningsmann som solgte Husbergøya videre samme dag til Heinrich Carl Hudtwalcker for 30.000 kroner. Hudtwalcker hadde snart 15 mann i abeid og i over femti år skulle firma Hudtwalcker & Co produsere tran her ute. Den opprinnelige tyskeren hadde overtatt et familiefirma som drev med fiskeoljeraffineri i Hamburg og ville være nærmere fisken og hvaloljen. Det var begynnelsen på en sammenhengende fiskeoljeproduksjon som varte helt til 1982 da Hudtwalcker & Co la ned produksjonen og solgte øya til Oslo kommune.
Mange av fabrikkarbeiderne på Husbergøya var nesoddinger og tok en egen arbeidsbåt fra og til Oksval. Arbeiderne hadde dessuten egen kokk: Carl Andreasen Bleksli som bare var 17 år.
Husbergøya, som altså ligger i Nesodden kommune, har en rik sjøfuglkoloni med måker og tjeld, og brukes i dag som bade- og solplass. Gjennom Oslofjordens friluftsråd kan du dessuten ta inn i den gamle direktørboligen her, ettersom den er blitt en del av kystleden.
Øya er en høy bergkolle og man antar at navnet tidligere ble skrevet Hofudsbergey av gammelnorsk hofud ”bergkolle”, altså ”øya med den runde åstoppen”. Holmen i nordøst kalles Husbergkalven. Sisteleddet ”kalv”, som vi kjenner igjen fra Malmøykalven, blir ofte brukt for å betegne på noe mindre som ligger ved siden av noe større.
Ann-Turi Ford
Helge-Amta 1. april 2011
Gjengitt med tillatelse.
Kilder
Harald Lorentsen
Odd Brovold: Kjenn din Havn (utgitt av Oslo Havnevesen 1993)
Leif Gjerland: Oslos øyrike før og nå. Aschehough & Co. (W. Nygaard) 2006
Grunnboka gårdsnr. 1 Berger gård og folketellinga for 1910
Publisert med tillatelse.
www.hudtwalcker.no 2016