Tilbake på Husbergøya
Trangründerens etterkommer tilbake på barndomsøya
Bli med til et av fjordens mest eksotiske innslag i følge med en virkelig kjentmann: John Michael Hudtwalcker.
John Michael Hudtwalcker er spent på å vende tilbake. I sin tid gjorde han det karstykket å svømme rundt hele Husbergøya.
Lokalhistoriker Harald Lorentzens interesse for Nesoddens nordligste øyer har kommet Amta-leserne til gode tidligere i år. For eksempel om Husbergøya som i sin tid hørte til Berger gård og i 1882 ble solgt av Peter H. Røer til juristen Fredrik Jørgensen som trolig ville åpne for sommergjester. Etter 28 år tok Heinrich Carl Hudtwalcker fra Hamburg over i januar 1920 som snart hadde 16 mann i arbeid i en tranfabrikk.
Bodde i fabrikken
I mer enn sytti år produserte Hudtwalcker & Co. tran og andre fiskeoljeprodukter av fisk og hval her på øya.
– I dag tenker vi mest medisinsk tran, men før ble fiskeoljen brukt til mange ting, som maling, dyrefôr, veterinærtran og til garving av skinn, opplyser fabrikkgründerens barnebarn John
Michael Hudtwalcker.
Det er gjennom ham at Amta, Harald Lorentzen og nesoddkystens altmuligmann Pål Moe har tatt turen ut hit. Hudtwalcker har ikke vært på Husbergøya på mange år og har med seg sin kone Iselin.
– Jeg tilbrakte alle barndommens somre her ute og jobbet etter hvert som vaktmann på fabrikken hele sommerhalvåret, forteller han. Da bodde han i en liten leilighet med et rom og kjøkken i fabrikken.
– Jobben gikk på omgang og det var stor forskjell på dem som hadde koner som holdt orden og satte potteplanter i vinduet. Og ungkarene som lot plantene dø, smiler Hudtwalcker som i tillegg har vært truckfører og trantapper.
Alene i verden
Den 12.000 kvadratmeter store fabrikken måtte legges ned i 1982.
– Det var fryktelig tungt, men det gikk ikke an å drive fabrikken mer. Den ble for gammeldags etter hvert, sier Hudtwalcker.
Da ble øya med fabrikk og hus solgt til Oslo kommune og Hudtwalcker, som da var 28 år gammel, fortsatte tranvirksomheten på annet vis i byen. I dag selger han fortsatt tran gjennom det flere århundre gamle firmaet Hudtwalcker & Co. I dag dreier det seg mest om å koordinere skipslaster med fiskeolje.
– Jeg vil ikke at mine barn skal overta. Vi er de eneste i verden som driver med akkurat dette. Det koster mer enn det smaker, sier han – og medgir at han selv ikke tar tran.
Rekreasjonsområde
Øya ligger i Nesodden kommune, men det er Oslo kommune som styrer eiendommene her. De har hatt mange planer, blant annet å etablere et maritimt ungdomssenter, men det ble ikke noe av på grunn av økonomi. I 2009 startet arbeidet med å gjøre øya til et attraktivt rekreasjonsområde i Oslofjorden. Restene etter fabrikkvirksomheten ble ryddet vekk på land og i sjø, og brua som gikk over til Husbergkalven ble revet. I dag kan hvem som helst gå i land og nyte øyas gleder, men de må ha egen båt for hit går ingen rutebåt lenger.
Det gjorde det i fabrikkens tid her ute. En egen arbeidsbåt brakte nesoddingene som jobbet her til og fra Oksval. For eksempel den 17 år gamle kokken Carl Andreasen Bleksli. Dette var lenge før Hudtwalckers tid, men han husker godt de senere arbeiderne fra Nesodden. Ved siden av dem var det folk fra Langøyene og det Hudtwalcker omtaler som ”løse eksistenser” fra byen. En av hans oppgaver var å føre båten som hentet arbeiderne fra Akerselva og Oksval. Eller hente matbestillinger som ble ringt inn til landhandelen på Oksval.
– De satte frem tingene i en kasse på bryggekanten. Regningene ble sendt til kontoret i byen som ordnet betaling.
Hudtwalcker husker en nesodding som het Marius Svendsen, og ikke minst fergen ”Tryggen”, som hentet og brakte karene til og fra Hellvik og Oksval. Og vakthunden Bassen. Og båten ”Brækne” med sin overtroiske kaptein Borge. Det er en båt også Harald Lorentzen og Pål Moe husker godt.
”Tryggens” etterfølger ble kalt opp etter John Michael Hudtwalcker: ”Mickie”.
24 timer
Amtas lille Husbergøy-følge betrakter bakken hvor fabrikken sto. Hudtwalcker husker at det var tønner overalt her. Og at det gikk skinner bort til brygga for å transportere varene bort til fraktebåtene.
– Båtene med tranolje kom til alle døgnets tider og tutet i skipshornet når de kom, da var det å komme ned til brygga. I starten måtte tønnene håndrulles, så det var et stort framskritt da vi fikk en gaffeltruck. Egentlig var mesteparten av jobben å rulle tønnene.
Sparket i gang
Et av Hudtwalckers minner er fra da han som ni-, tiåring var skipbrudden utenfor Oksval med ”Tryggen”.
– Vi hadde fraktet et par av karene dit etter endt arbeidsdag, og var på vei tilbake til Husbergøya da motoren, som allerede lenge hadde kjempet heltemodig for å unngå å havne på Teknisk Museum, stoppet opp. Det var en soltfylt ettermiddag. Sjøen lå blikk stille. Daværende kaptein, Olsen, en lang og hengslete kar, ikke særlig pratsom og alltid med en sneip i munnen, som ellers stod ute i steam-huset hvor han rengjorde fat, klappet meg på hodet og sa: ”Går nok bra, ser’u!” Han tok et magedrag av røyken, hentet blåselampe og en knipetang, og med et velrettet spark fikk han omsider motoren i gang igjen. Jeg husker dette så godt fordi jeg aldri, verken før eller etter, hørte ham si så mange ord på én gang. Hvorvidt dette også betyr at det var mer flaks enn dyktighet som fikk motoren i gang igjen får vi aldri vite, men vi ankom Husbergøya i godt mot.
Fugleobservatorium
Vi tar oss opp mot Husbergøykollens høyeste punkt, 20 meter over havet.
– Her var det en frukthage anlagt av Agda Jæringen, peker Hudtwalcker.
Her ligger tre hus. Et av dem er den forhenværende direktørboligen, som kan leies ut som en del av Oslofjordens Friluftsråds kystled og hvor man kan glede seg over 360 graders utsikt. Enda lengre oppe er et fugleobservatorium med om mulig enda mer makeløs utsikt til fjorden. Hudtwalcker har veldig gode minner fra tiden på øya.
– Det var et paradis her, men etter hvert begynte jeg å merke savnet etter damer og fest.
De vennene han tok med fra byen synes lukta var en utfordring. Selv merket de ikke noe til det, når de gikk i den hele tida.
– Livet på Husbergøya, barndommens somre, jobben i fabrikken og det å være fergemann var en herlig blanding av Hamsuns Sildepollen og John Steinbecks historier. Det var en vidunderlig tid, synes John Michael Hudtwalcker.
Ann-Turi Ford
Akershus Amtstidende, Båt- og fritidsmagasinet, 2011
Foto: Ruben Skarsvåg
Kilder
Harald Lorentzen
Odd Brovold: Kjenn din Havn (utgitt av Oslo Havnevesen 1993)
Leif Gjerland: Oslos øyrike før og nå. Aschehough & Co. (W. Nygaard) 2006
Grunnboka gårdsnr. 1 Berger gård og folketellinga for 1910
Gjengitt med tillatelse.
www.hudtwalcker.no 2016